Java

Java er verdens mest folkerike øy, med over 150 millioner innbyggere. Med det har Java over halvparten av Indonesias innbyggere, og så mange at øya ville vært blant verdens ti største land hvis den var en uavhengig nasjon! Java ligger sentralt i Indonesia, langt øst i Det indiske hav. Hovedstaden Jakarta ligger vest på Java, som gjør at Java også er øyrikets politiske sentrum. Også historisk kan man si at Java er den delen av Indonesia som har vært mest sentral. Det var sentrum både for ulike hinduistiske, buddhistiske, og muslimske fyrstedømmer før Jakarta til slutt ble hovedkvarter for det nederlandske Ostindia-kompaniet som koloniserte øyene. Det innebar at uavhengighetskampen til Indonesia midt på 1900-tallet også i stor grad ble utkjempet nettopp på Java.

Geografi

I areal er Java mindre enn noen av de andre øyene i Indonesia, som Borneo, Sumatra, og Sulawesi. Det høres kanskje utrolig ut, men de 150 millioner innbyggerne trenger seg sammen på et areal godt under halvparten av Norge. Fra øst til vest i landet ligger en fjellkjede med vulkanske fjell som har gjort landet fruktbart. De fleste på Java snakker det som i dag kalles indonesisk, men morsmålet er ofte javanesisk, noen ganger også sundanesisk. Det finnes mange folkeslag og kulturer på øya, selv om mange er javanesere og muslimer.

Natur

Java blir ikke så ofte besøkt av rene turister som Borneo, Sumatra eller Bali. De fleste som drar til Java har økonomiske eller politiske oppdrag. Likevel er det mye spennende å finne på Java, særlig når det gjelder naturen. I utgangspunktet har det meste av Java vært dekket i tropisk regnskog. Vestsiden av øya er mer typisk regnskogsområde med varmt og vått vær, mens det er tørrere på østsiden.

I regnskogen har det historisk vært stort biologisk mangfold, med mange unike arter som ikke finnes andre steder på kloden. Det gjelder alt fra fugl og ferskvannsfisk til store pattedyr. Med den tette befolkningen har imidlertid menneskene gradvis åpnet opp regnskogen og endret på økosystemene og landskapene, særlig for å dyrke ris. De enormt fruktbare risterassene har gitt mat til millioner av mennesker, men samtidig fortrengt mange andre planter og dyr. I dag finner man helst urskog i perifere strøk og oppe i fjellsidene. Noen av artene som engang trivdes her, er nå utryddet eller utrydningstruet. Java hadde for eksempel sine egne arter av elefanter og tigere, men de finnes ikke lenger. Nasjonalparker har imidlertid blitt til de siste tiårene for å ta vare på artsmangfoldet.