Nordmenn har blitt vant til åpne landskap, både i fjellet og langs kysten. Mange av øyene våre er dekket av lyngheier og har nesten ingen krattskog. Det er lett å tenke at dette har skjedd av seg selv, men slik er det ikke. Store deler av det norske landskapet et formet av mennesker og husdyr. Denne typen landskap krever vedlikehold, og det er ikke alltid at fullt vern er det beste for disse områdene.
Beiting har formet landskapet
De åpne fjellområdene og kystområdene skyldes i all hovedsak beiting og slått. Sauer, geiter og storfe har holdt landskapet åpent i århundrer, og gitt gode vekstvilkår for en rekke arter. Samtidig har husdyrene gitt oss fantastiske naturområder med god utsikt og muligheter til å bevege seg nærmest fritt i landskapet. Men når det blir færre husdyr på beite, vokser landskapet raskt til. Tidligere åpne fjellsider blir til krattskog som er nesten umulig å forsere, og stier forsvinner under busker og gress.
Sjeldne planter trues
Gjengrodd landskap ødelegger ikke bare utsikten og turiststiene. Beiteområder og slåttemark er viktige leveområder for en rekke planter. Når landskapet gror igjen, forsvinner disse artene og sammen med plantene forsvinner insektene. En del av biedøden skyldes faktisk gjengrodde beiteområder og slåttemark. Det norske kulturlandskapet endrer seg mye raskere enn folk flest er klar over. Mange steder er det nesten ingen beitedyr igjen, og endringene går stadig raskere. Skal du på biltur i Norge i sommer, kan du legge merke til hvor få beitende husdyr det er enkelte steder, og hvor mye av landskapet som vokser igjen. En biltur kan være din siste sjanse til å oppleve truede landskap før de endres for godt. Sørg for å oppgradere bilen med de siste nyhetene fra worksystem.no slik at du virkelig kan nyte Norgesferien.
Vedvarende produksjon men færre gårder
For mange er det vanskelig å forstå hva som skjer med landbruket. Selv om det blir færre bønder og færre gårder i Norge, er matproduksjonen den samme. Årsaken er at gårdene blir større, og dermed leverer mer mat per gård. Hva er da problemet? Er det ikke bare bra at de små gårdene forsvinner? De er jo ikke lønnsomme uansett. Problemet er at der det før var ti små gårder, samles dyrene til slutt på én stor gård. Når husdyrene samles på større gårder, beiter de bare rundt akkurat disse gårdene. De små, ineffektive teigene gror igjen, mens jorden på de store gårdene preges av stadig mer ensartet produksjon som ikke gir plass til villblomstene. Landbruket blir med andre ord stadig mer industrialisert, og endringene er mest merkbare i distriktene, i fjellområdene, langs kysten og på øyene våre. Dette får også konsekvenser for turistene, og ikke minst for truede planter og insekter.
