Hebridene, eller Sudrøyene som de en gang het på gammelnorsk, er en øygruppe som ligger like utenfor kysten av Skottland. Øygruppen deles gjerne i to deler, de indre og de ytre Hebrider.
Lang historie
Hebridene synes å ha vært viktige allerede i steinalderen. Over tid har mange forskjellige folkeslag satt sitt preg på øyene, inkludert keltiske folk, skandinaver, og etter hvert engelsktalende. Hebridene har særlig en viktig plass i kulturarven til de keltiske eller gæliske skottene. Mye av litteraturen og musikken som tilhører denne kulturen har sitt opphav nettopp på disse øyene ute i havgapet.
I dag spiller Hebridene en mer perifer rolle i storsamfunnet Storbritannia. Den relativt beskjedne befolkningen, i moderne målestokk, driver mest med småbruk, fiske, og oljerelaterte næringer. Nye næringer inkluderer turisme og fornybar energi. Som på mange øyer er det et interessant dyreliv på Hebridene, selv om det ikke er så stort mangfold som på fastlandet rent numerisk.
Keltiske røtter
Det finnes referanser som kan være til Hebridene langt tilbake i antikken, men det første vi kan si helt sikkert er at det fantes et kongerike kalt Dal Riata på 500-tallet, som hadde kontakt med Hebridene. Dette var et sjørike som kombinerte deler av både Irland og Skottland. En mann kalt Kolumba, en katolsk misjonær, grunnla et kloster på øya Iona på Hebridene som skulle bli svært kjent. I denne perioden ble det også grunnlagt flere andre klostre, selv om det på denne tiden fortsatt var pik
terne som kontrollerte Hebridene. De hadde sitt eget språk og kultur.
Vikingraid og norsk dominans
For noen år siden ble det funnet noen fantastiske sjakkbrikker fra middelalderen på Hebridene. Mest sannsynlig ble disse vakkert utførte brikkene laget i Trondheim, av hvalrosstenner som hadde kommet til Norge fra Grønland. Som dette antyder, var både Hebridene og Grønland en gang i tiden en del av et slags norsk atlanterhavsimperium.
Den norske innflytelsen startet med vikingraid, som ble vanlige langs kysten av Skottland på slutten av 700-tallet. Etter hvert tok vikingene like godt over kontrollen over øyene, og de ble lagt under Norge. Menn som Ketil Flatnese kunne imidlertid ha stor autonomi, og ikke la seg hefte for mye av befalinger fra en fjern norsk konge. Det var først i 1098 at norsk dominans på Hebridene ble bekreftet formelt, gjennom en avtale med kongen av Skottland. Bakgrunnen var da at Magnus Berrføtt hadde satt de norske småkongene på øya på plass, og gjort norskekongens autoritet mer permanent.
På 1200-tallet måtte imidlertid Norge si fra seg de ytre Hebridene, og la kongen av Skottland få ta over kontrollen. Det viste seg vanskelig å kontrollere områder så langt unna. I dag er det lite igjen av den norske arven på Hebridene, selv om det til tider meldes om interessante arkeologiske funn.
